The Warner Recordings (1985-1994) (5CD)

THE WARNER RECORDINGS 1985-1994 inneholder de første fem solo-utgivelsene til den innvalgte i Rock and Roll Hall of Fame® og opprinnelige vokalisten i Van Halen, samlet i én omfattende kolleksjon for aller første gang. Settet spenner over en av de største periodene i rock ‘n’ roll-historien og gir både livslange fans og nye lyttere sjansen til å oppleve CRAZY FROM THE HEAT [1985], EAT ‘EM AND SMILE [1986], SKYSCRAPER [1988], A LITTLE AIN’T ENOUGH [1991] og YOUR FILTHY LITTLE MOUTH [1994] i rekkefølge. 

For 40 år siden, denne måneden, den 28. januar 1985, debuterte Roth offisielt som soloartist med EP-en CRAZY FROM THE HEAT. Den stormet inn på Topp 15 på Billboard 200 og oppnådde RIAA Platinum-status. I tillegg fikk han to hits på Billboard Hot 100 – medleyen “Just a Gigolo/I Ain’t Got Nobody” klatret til #12, mens hans versjon av “California Girls” med The Beach Boys steg til #3, og gjentok suksessen til originalen fra 1965 på listene. Senere skulle CRAZY FROM THE HEAT også bli tittelen på hans selvbiografi som ble en New York Times-bestselger i 1997. 

EP-en banet vei for hans første fullengder solo-LP, EAT ‘EM AND SMILE. Utgitt 7. juli 1986, debuterte den på Topp 5 på Billboard 200 og gikk til slutt til RIAA Platinum. Roth ladet lyden sin med energi, akkompagnert av et stjernelag bestående av Billy Sheehan [bass], Gregg Bissonette [trommer] og Steve Vai [gitar]. Sammen serverte de anthems som “Yankee Rose,” “Tobacco Road,” “That’s Life,” og mer. KERRANG! utropte den bemerkelsesverdig nok til “Årets album,” og han la ut på den banebrytende EAT ‘EM AND SMILE-turneen i kjølvannet.

I 1987 førte platina-suksessen SKYSCRAPER Roth tilbake til Topp 10 på Billboard 200, løftet av “Just Like Paradise.” I mellomtiden startet Roth nittitallet med den gullselgende A LITTLE AIN’T ENOUGH i 1991. Den markerte hans fjerde strake Topp 20-debut på Billboard 200 og hadde gitararbeid fra Jason Becker. Til slutt slapp han YOUR FILTHY LITTLE MOUTH i 1994, denne gangen i samarbeid med ingen ringere enn den ikoniske produsenten Nile Rodgers [Madonna, David Bowie], og produserte klassikere som “She’s My Machine.”